NK 205 – VARDØ

Informasjon fra Postmuseet

VARDØ (Ref#: 13842 , Kilde: KulturNav)

VARDØ - se VARDØHUS

---------

VARDØHUS (Ref#: 13844 , Kilde: KulturNav)

VARDØHUS

Det finnes meget lite dokumentasjon om postens historie i VARDØ -- særlig for siste halvdel av 1700-tallet.

VARDØHUS nevnes i historien som poststed fra 1740, dvs. like etter at festningen der var ferdigbygd i 1738. Likevel hadde det langt tidligere vært en slags postordning på stedet med amtmannen som ordnet med "Klaffen" i postveska. I 1721 nevnes amtmann Friis. I 1740 flyttet amtmannen til Altengaard, og det ulønnede postarbeidet ble da overtatt av en av garnisonens offiserer på festningen, her nevnes Carl von Passov fra 1749 til 1763.

VARDØHUS er i et brev av 18.10.1777 fra Stiftsbefalingsmannen i Trondhjem nevnt som et av de eldste poststeder i Finnmark og som det sted der posten fra Nordlands- og Finnmarksekspressen ble omekspedert. I 1777 er også nevnt at offiseren på Vardøhus hadde 10 Rdl. i året for å ordne posten.

Historien forteller videre at det ble etablert en postekspedisjon i VARDØ allerede i 1777. I begynnelsen av 1780 er kaptein Fischer postekspeditør, deretter premierløytnant Leif Mogens fram til festningens midlertidige nedleggelse i 1793. Den årlige lønnen var da øket til 20 Rdl.

Tolleren Arnt Alexander Wadel er i statskalenderen oppført som postekspeditør i 1805 og 1806.

En timeseddel fra 1811 er attestert av Hegge, selv om tollkontrollør Christian Alfsen er notert som den egentlige postekspeditør fra 1806 til 1814.

Postmuseets tidligste kilde er en fortegnelse fra 1808 der det bestemmes at postekspedisjonen skal tildeles nytt segl grunnet skifte av konge (Christian VII døde Frederik VII overtok). Som neste postekspeditør er notert Christian Ulrich Kastrup 1814 til 1816, og deretter tollkontrollør Hans Aage Hansen fra 1816 til 1826. Da ble postekspedisjonen omgjort til poståpneri, og den nye tolleren, Gunnerius Oppen, ble poståpner.

I poststedsfortegnelsen 1833 er navnet skrevet VARDØE.

Fra 1847 er dette endret til VARDØ.

Av senere poståpnere er en timeseddel fra 1849 attestert av Carl Kjelstrup. Deretter er notert landhandleren August Reim, og i 1859 kjøpmann W. Gundersen.

VARDØ poståpneri, i samme prestegjeld, Varanger fogderi og antakelig under Vadsø postdistrikt, ble ved Kgl.res. 1.10.1868 igjen opphøyet til postekspedisjon fra 15.5.1869, og til postekspeditør ble antatt den tidligere poståpner W. Gundersen.

Postekspedisjonen var forenet med telegrafekspedisjonen på stedet fram til 1897. Sirk. 9, 27.4.1869.
Telegrafstasjonsbestyrer Georg Kjær ble tilsatt postekspeditør fra 14.11.1870 (f. 1839).

VARDØ postekspedisjon ble ved Kgl. res 31.5.1890 omgjort til POSTKONTOR fra 17.5.1890. Sirk. 19, 21.6.1890.

Postkontoret var nedlagt grunnet evakuering fra høsten 1944. Gjenopprettet fra 30.6.1945. Sirk. 19, 7.7.1945.

(9950)
Postmestere/postsjefer:
Stasjonsbestyrer Georg Kjær fra 17.5.1890 (f. 1839).
Adam Hjalmar Egede Nissen 19.8.1897, fast 1.10.1897.
Under Nissens fravær på Stortinget i 1907 ble stedet styrt av postbetj. Ole Halvorsen.
Postekspeditør O. Halvorsen kst. 16.9.1911 (f. 1882)
Postfullm. Bernt Theodor Fredriksen (f. 1869), 1.1.1912. Under sykdom i 1924 og 1925 styrt av postfullm. Lars Haave. Fredriksen sluttet 1.4.1925.
Posteksp. Johan Petter Stensrud fra 1.7.1925, tiltrådt 1.10.1925, under midlertidig
bestyrelse av Lars Haave. Likeledes under Stensruds permisjon i 3 mndr fra 10.10.1926 og i 3 mndr fra 15.3.1927. Stensrud sluttet grunnet sykdom fra 13.11.1937 (f. 1880).
Postfullm. Alfred Vadseth kst. under ledighet 13.11.1937 (f. 1898).
Postfullm. II Hallvard Jorulf Strømme 1.12.1937--1.5.1943 (f. 1890).
Ingen noteringer 1.5.1943--1.12.1945.
Postfullm. Arne Louis Blikt 1.12.1945--1.4.1950 (f. 1908).
Postfullm.II Asgrim Parelius Johnsen, kst. 1.4.1950, fast 1.3.1951 til 1.10.1974.
Avd.sjef II Einar Elvevold 1.9.1975 (f. 1925).
Postmester Kjell Johnsen 1.9.1994.
Postmester Kari M. Henriksen 12.2.1996.
Postmester (vikar) Berit Andersen fra 1.9.1997.

Poststedet nyttet fra ca 1855/56 3-rings kassasjonsstempel nr 334 og fikk datostempel av 1-rings type med antikva bokstaver i 1854.

De først kjente årlige lønninger: Ulønnet i 1740, 1777 10 Rdl., 1793 20 Rdl., 1826 18 Spd., 1859 120 Spd., 1869 300 Spd. og i 1886 kr 1.700,-.

I 1723 ble det bevilget 60 Rdl. årlig til to ekspresser som skulle befordre posten to ganger årlig mellom Trondheim og Vardø. I 1750 var antall turer øket til 3--4 ganger årlig.

I 1838 kom posten til Finnmark hver tredje uke til sjøs, og hver fjerde uke med fjellposten, begge til Alta som da var hovedstedet. Posten derfra til de ulike steder i Finnmark gikk omtrent hver tredje uke eller hver gang kystbåten kom. Dette kunne imidlertid variere noe med årstidene. Om sommeren gikk posten med båt til Hammerfest -- Havøysund og Kjelvik over Hopseidet til Tana, og ble båret over fjellet til bunnen av Varangerfjorden og derfra med båt til Vadsø og Vardø.

Så sent som i 1851 ble det klaget over at posten fra Bergen til Vardø kunne bruke cirka tre måneder.

I 1853 kom dampskipet "Gyller" inn i rute på Finmarken.

I 1856 ble landposten om vinteren endret fra hver tredje uke til 14-daglig.

Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab overtok postførselen vinteren 1869 med 14-daglig rute mellom Hammerfest og Vardø.

NB: Våre noteringer er for en god del bygd på posthistoriske bøker og hefter og må derfor bare betraktes som veiledende.

---------